Vår fødselshistorie

FØDSELS-HISTORIEN 

Siste delen av svangerskapet var preget av mye vondt og lite søvn, så når vi fikk tid for igangsetting så vi endelig lyset i enden av tunnelen. Vi fikk dato 15 januar, litt ergerlig egentlig siden dette var dagen pappa reiste på båten igjen, men men da kunne de glede seg til å få møte de to første barnebarna når de kom hjem igjen. 9 januar var vi til siste kontroll på poliklinikken, veldig spesielt etter å ha bli fulgt opp der tett siden uke 24. På denne siste kontrollen skulle de sjekke om jeg kunne strippes/tøyes for å få fart på modningen, Overlege Margas fortalte at jeg var på god vei med modningen og hadde 1 cm åpning, så mulighet for at jeg kunne gå i fødsel av meg selv var absolutt tilstede. Fra denne kvelden gikk jeg flere turer om dagen, en liten runde her vi bor da jeg var ganske tungpusten. Ingen fødsel startet, men det kom oftere kynnere og det kunne jo gjøre godt det også.

15 JANUAR

Vi ringer inn til føden kl. 08 for å få tiden for når vi skal komme inn, desverre er det totalt kaos på føden så vi får raskt beskjed om å forberede oss på at det ikke vil skje noe igangsetting idag. Vi får beskjed om å ringe igjen kl. 09 når legene har kommet. Selvfølgelig i denne timen så ville ikke internett fungere, og alt var pakka og klart til avreise, så hva gjør man... Jo, da satte jeg på videon fra vielsen vår og det var veldig spesielt å høre presten si "drømmen om egen familie er fortsatt stor" og vite at innen noen dager var dette en drøm som var gått i oppfyllelse... Vi reiste inn kl. 09 og var forberedt på at noe ikke ville skje idag, jeg kan jo ærlig si at jeg var veldig skuffa men forsto jo at en tvillingfødsel medfører mer jobb og at sikkerheten må være større. Jeg blir lagt på ctg, og alt er helt perfekt med de små på innsiden <3 Vi blir undersøkt av Overlege Nistov, da jeg tenkte at om jeg måtte settes igang med ballongkateter så kunne de jo sette inn det og vi kunne dra hjem til dagen etter. Blei undersøkt, og muligheten for ballong var ikke til stede da modningen var for stor og åpningen var 2-3 cm. Blei strippa, kan ikke si dette var veldig behagelig men beit tenna sammen. Fikk beskjed om at vi var først på prioriteringslistaom det skulle bli ledig fødestue idag, eller så ville igangsettingen skje imorgen. Jeg blei lagt inn denne dagen og vi gikk i trapper, helt fra kjelleren og til 7 etasje trampa vi oppover etter tips fra overlegen (3 ganger opp og ned blei det), og kynnerne økte på... Jeg sendte gubben hjem kl 18.30 for at han kunne få hvile seg mot dagen etter eller mot natten i tilfelle noe skulle skje. Jeg fikk ikke sove, lå på rom med ei dame som prata i telefon hele tiden og dette fortsatte utover hele natten mot morgenen 16 januar (trodde egentlig hun prata i søvne først).

16 JANUAR

Som sagt over besto denne natta av svært lite søvn, kanskje ett par timer tilsammen. Tenkte at om jeg går i fødsel idag kommer jeg til å være svært sliten før jobben starter... Litt før 08 kom det ei jordmor inn til meg og spurte om jeg var klar for å settes igang, ja jo jeg var jo det. Så fikk beskjed om å spise en god frokost for så å komme inn på føden til ctg-måling. Vi var litt usikre på hvordan igangsettingen skulle skje, om vi skulle få modningstabletter eller om de skulle ta vannet, vi trodde de skulle ta vannet for vi håpa jo noe hadde skjedd etter strippingen igår. Jeg sendte melding til gubben som skulle komme litt over kl.9 at jordmor hadde vært å henta meg og at det skulle skje idag, kanskje han burde komme med en gang. Kan jo si at denne frokosten ikke blei store greine, hadde vel elefanter i magen i tillegg til de to som vi snart skulle få møte. Jeg blei lagt til ctg, og gubben kom mens jeg lå til det. Imens jeg hadde denne målingen blei alle tingene mine og senga mi flytta til fødestue venterom nr. 2, her skulle ting skje og her skulle jeg ligge helt til fødselen var kommet langt nok for å få fødestue.. 


Etter ctg blir vi vist inn på dette venterommet, og lege kommer inn for å sjekke åpning. 3 cm :D men desverre ikke helt moden nok til å ta vannet (litt skummelt å ta vannet for tidlig for fødselen kan stoppe opp og navlesnor kan komme i klem). Men får første modningspille som legges bak livmorhalsen. Nå måtte jeg ligge i 2 timer, kunne snu meg fra side til side men ikke mer enn det. Jeg sovna tvert, etter en laaaang natt. Etter to timer kunne vi få gå litt rundt så tok en trappevandring idag også, men magen er konstant stram pga. hyppige kynnere og det kommer stadig lett vonde sammentrekninger (skriver lett for nå vet jeg hvordan de ordentlige sammentrekningene kjennes ut). Det presser mot rumpa, noe som visstnok var veldig bra for da kommer hodet til tvilling en lenger ned i bekkenet. Kl.15.45 kobles jeg på ny ctg, før en ny pille evt. skal settes, denne målingen viser sammentrekninger opp i 58, noe som er rier. Jordmor Marja prater med oss om målingene og sier jeg har 2-3 rier på 5 minutter, noe som er en fin start. Hun viser oss litt kjerringråd, bla. ett punkt på benet vi kan trykke mot for å stimulere riene (når riene hagla på så funka faktisk detta punktet, se bilde av kryss under). Pga. rier ved sist måling får jeg ikke noen ny pille, pga. fare for styrtfødsel. Men om det ikke tar seg opp så skulle jeg få ny pille kl 21.Jeg fikk ny pille kl 21, og to nye timer stille i senga. Vi trang noe lysglimt så vi bestilte pizza og koste oss med den på fødens venterom :) Jeg fikk veneflon i hånda slik at den var klar i tillfelle noe skulle skje i natt. Ny ctg blei tatt før vi la oss, og jeg fikk sobril og paralgin major for å sove litt denne natta og i håp om at kroppen ville jobbe selv når jeg var helt avslappa. Gubben sov sammen med meg på sykehuset denne natta. 

17 JANUAR

Vi sov begge to godt i natt og våknet av oss selv kl. 07.30. Vi startet faktisk dagen med å rydde rommet for å få en ny start, ny dag med mange nye timer, ville det skje noe tro? Fra vi står opp kommer det flere vonde sammentrekninger, og nå er de faktisk vonde, jeg spør gubben hva skjer nå da de kommer av seg selv? Det presser fortsatt ned mot rumpa og smertene sitter som ett belte rundt korsryggen og over symfysen (skambeinet), magen er hard som stål når de kommer. Jordmor Marja har morgenvakt idag, noe vi liker godt for hun er veldig trivelig og prater masse sammen med oss. Blir satt på ctg, og idag er ikke barna samarbeidsvillige, de herjer fælt og har ikke tenkt til å bli målt. Jeg er allerede litt prega av riene, i følge min kjæres nedskrevne fakta, men husker jeg sa at det blir vel værre. Ctg-målingene er vanskelige nå som barna ikke vil være rolige, og med en prega kommende mor som sliter med å sitte helt stille i lengden. Kl. 09.35 kommer lege inn, fortsatt 3 cm åpning, og hun bestemmer seg for å sette inn en modningspille til for å hjelpe kroppen til å fortsette med arbeidet den til nå har satt igang. Håpet nå er at riene skal bli sterkere og hyppigere. Dette er pille nr. 3, og vi prater om videre forløp og får vite om noe ikke skjer så blir det keisersnitt søndag 19 januar (uff vil ikke det). 

Nå er det 2 timers rolig venting, og pilla virker godt idag. Ikke lett å ligge helt stille, men føler jeg klarer å møte riene fint så lenge jeg får ligge på siden. Etter venting nå kommer det inn barnepleier og lurer på om jeg ønsker klyx, noe jeg gjør etter flere dager i forstoppa modus (har ikke spist så mye heller da, men). Jeg sender melding til mamma at ting er i gang og om hun ønsker det må hun gjerne komme inn nå (hun skulle være med å ta imot sine første barnebarn, slik min mormor var når jeg kom til verden). Mamma kommer 12.15, og kommer med litt påfyll av energibomber (yoghurt, cola og appelsinjuice). Alt stopper opp etter at mamma har kommet, typisk asså.Tenker at kanskje klyx gjør susen, noe det skal vise seg at den gjør. Jordmor Marja kommer inn og slår av en lang prat og stimulerer det punktet hun viste oss igår, og da kommer det ordentlig vonde sammentrekninger. Sammentrekningene kommer nå ofte, men varer ikke lenger enn 10-15 sekunder, jeg prøver å slappe av så godt som mulig at jordmor Marja sier at under en fødsel skal man åpne seg, ikke spenne seg å lukke igjen. Det er vondt, men det går nå greit. Tørr ikke spørre etter noe smertestillende da jeg er redd alt stopper opp igjen. 


Kl. 16.30 er det tid for ny ctg-måling før en evt. ny pille skal settes. Denne gangen slites det mye med målingen og jordmor finner ikke hjertelyden til tvilling 2, noe vi synes er litt skremmende. Gubben forsvinner ut av rommet, og kommer tilbake etter en stund, han hadde da fått vite at overlege Nistov hadde bakvakt og gått for å snakke med henne om hjertelyden som ikke blei funnet. Overlegen roer han ned å sier at hun ikke tror det er noe fare, og sier det bare var til å komme tilbake om vi føler noe ikke er greit (får vite at hun skal være på jobb helt til neste morgen, å vi vil jo ha henne under fødselen). Det kommer inn en ny og erfaren jordmor til meg for å prøve å finne begge hjertelydene, Rikke Aspaas heter henne, hun finner begge hjertelydene mens jeg ligger på ryggen. Ikke den beste stillingen akkurat nå, men viktig at dette går riktig for seg så her bites tenna sammen for å få riktig måling. Målingen viser ordentlige rier som kommer hyppigere og som er sterkere enn tidligere (merker jo det selv også). 

Åpning sjekkes før en ny pille kl.18.15 og den er uforandret, lei det ordet asså, men hodet til tvilling en er så godt som festet nå og godt ned i bekkenet så riene er effektive. Jeg tenker at da er vel alt klart for litt mer åpning snart. Pga. samme åpningsstørrelse taes ikke vannet, men det settes heller ingen ny pille. Kroppen jobber selv. Kl. 19 kommer jeg på at jeg har rieteller på telefon, så vi starter den bare for morroskyld, er det noe regelmessighet her på mellomrommene og varigheten. Vi blir egentlig raskt overraska da riene kommer tett med 5 minutters mellomrom og varer ca 50 sekunder.

Kl. 19.25 er jeg litt lei, ringer på jordmor og spør om noe ikke skal skje snart, riene kommer jo regelmessig. Hva med å ta vannet for eksempel. De kan ikke ta vannet pga. det igjen er mye å gjøre på fødestuene. Det kommer en sammentrekning og jeg bemerker mens jordmor er inne at noe lekker ut for hver sammentrekning eller for hver gang jeg snur meg. Sier dette til jordmor, og hun lurer på om det kan være fostervannet, nei det er det ikke svarer jeg sikkert. Men dette ville hun sjekke opp i, så jeg måtte gå med en klut nedentil for at de kunne sjekke om det var fostervannet. De sjekker hjertelyden igjen, og jeg får en vond sammentrekning som gjør at de avbryter kontrollen. Kluten blir undersøkt og her er det ingen tvil, fostervannet har gått, eller det går litt og litt hele tiden. Var ikke sånn jeg trodde vannavgang var. Nå skjer det ting, de måler min temperatur for å se at jeg ikke har noe feber, noe jeg ikke har. og de sjekker åpning og leie. Nå ligger tvilling 1 helt ned i bekkenbunn og hun har flyttet på hodet sitt slik at hodet etterhvert er klart for å presses ut. Vi får beskjed om å hvile, det er lettere sagt enn gjort. Vi sa til mamma rett før vi fikk vite at vannet gikk at hun kunne dra hjem og vi skulle ringe med en gang noe nytt skjedde. Hun blei værende for å si det sånn. Ingen av oss klarte å slappe av, nå var det jo igang. 

Vi prøver å slappe av, smertene blir stadig værre og jeg klorer meg fast i toppen av madrassen, noe jeg ikke skulle gjøre. Gubben tar å holder hardt i den hånden jeg hadde rundt madrassen så jeg klarer å la hånda slappe av. Endelig og litt skremmende blir vi hente kl. 22.50, nå var fødestua klar for oss, den største fødestua, føderom 3. Jeg oppdager fort at føderommet har vindu, noe venteværelse ikke hadde. Spør om de kan sette opp alle vinduene, for jeg er ekstremt varm, de setter opp ett vindu og jeg ser at denne natta nok både er lang for oss på fødestua og for brøytemannskaper, for det snør noe veldig. Jeg blir kobla til ctg, og denne skal jeg ha på under hele fødselen, men nå skal kun tvilling 2 måles på dette, for tvilling 1 skal få elektrode på hode sitt når alt er klart. Det viser seg at det er Dr. Iversen og overlege Nistov som skal ta imot tvillingene, så lenge jeg rekker og bli ferdig til vaktskifte kl. 09. Det skal vi vel klare, hehe. Når legene kommer inn, settes elektroden til hodet på tvilling 1 noe som ikke var spesielt behagelig, åpningen er fortsatt 3 cm og det bestilles epidural og drypp. Er livredd for epiduralen, og legger ingen skjul på at den skremmer livet av meg. 

AKTIV FØDSEL

Allerede kl. 00.25 kommer anestesilegen inn for å sette epidural, får først bedøvelse før det skumle skal settes inn. Mamma går på gangen, gubben sitter på huk forran meg, jeg ser ned og ser vel ikke opp igjen før alt er over. Det gikk rimelig smertefritt for seg, merka ett lite press og en liten iling når det blei satt inn, men så var den satt. Var nå ikke så skremmende detta. Epiduralen funker fint, og jeg har det veldig bra. Allerede 30 minutter senere er åpningen 4 cm og livmorhalsen er helt flatet ut, nå skal drypp settes. Tiden går, epiduralen funker fint og livmorhalsen holder seg leeeenge på 4 cm, jeg er veldig varm så gubben vifter noe oppi ansiktet på meg for å bedre dette :D Når klokka nærmer seg 04.00 får jeg beskjed om at de skal kateterisere meg, for at blæra ikke skal være til hinder for fødselspassasjen, noe jeg nekter så jeg får prøve å tisse selv. Må kaste inn håndkle her, er nå ikke enkelt å tisse med bedøvelse asså. Blir kateterisert, noe som gikk fort og greit. Åpningen er fortsatt 4 cm, men nå begynner epiduralen og dabbe av, riene kommer haglene på og blir målt til 5 rier på 10 minutter, de varer 1 minutt så kan jo si at pause var etterlengta nå. Dryppet blir satt opp en dose, og jeg får litt mer epidural, ønska ikke så mye i tilfelle jeg trang masse senere. 


kl. 04.45 er det 5 cm åpning, og en time senere blir jeg målt til 7 cm. Begynner å bli sliten nå, og har vel forsvinni litt bort fra alt og alle, konsentrerer meg kun om riene nå, ønsker ikke mer epidural (tror ikke jeg helt skjønte hva jeg sa nei til). Datoen har forresten blir 18 januar, og vi begynner å ane at dette er datoen som skal forandre livet vårt totalt. Kl. 06.20 sier jeg at det presser helt ukontrollert ned mot bak, og får vite at det er helt fint og sånn skal det være. Jeg sier at det ikke er lett å holde tilbake, men vet jo at jeg må det frem til det er 10 cm åpning. Får lystgass, noe de har prøvd å få meg til å ta gjennom flere timer på fødestua, jeg er livredd for å bli kvalm så får en lav dose. Hvorfor tok jeg ikke dette før, var fantastisk og ha noe å puste i, for da klarer man å holde takten, merka ingen rus siden jeg fikk så lav dose av dette. Kl. 06.30 sier jeg at jeg klarer ikke holde tilbake, pressetrangen er for stor og jeg er egentlig litt redd. Jeg klarer ikke å la være og må hjelpe til litt ved hver "pressrie". Ett kvarter senere merker jordmor at jeg virkelig sliter for å holde igjen, så hun sier hun ønsker og kateterisere meg en siste gang for så å måle åpningen. Men til alles store overraskelse blei ingenting av de to tingene gjort, for nå sto hodet til tvilling 1 i åpningen og var helt klar for å fødes, fikk beskjed om å prøvetrykke og det gikk strålende. Fødeteamet kom løpende inn med utstyr, vi var vel 9 personer inne på stua der, 

Klokka er 06.50, alle er på plass. Jeg kan begynne å presse, jeg får panikk men må jo gjøre som jeg får beskjed om. Etter kun 10 minutter er tvilling 1 født, og dette var en liten Haley. Haley skriker med engang, og jeg forstår at hun er ute. Spør fort om "er hun fin"? Og de løfter hun opp slik at jeg kan få se på den lille jenta vår. Gubben får klippe navlestrenger og får henne i armene sine, noe vi ønsket. Nå hjelper jeg ikke så mye til selv, for tvilling 2 var egentlig klar til å komme med en gang, han blir holdt fast fra utsiden og legene jobber med å dra han rolig og forsiktig ut etter beina, han stritter litt i mot så det tar litt tid. Men kl. 07.30 spør de om jeg kan presse litt så kommer han ut, og jeg presser og uten en lyd kommer lille Benjamin til verden. Han blir lagt oppå meg, men har ikke tid til å gråte så han blir litt massert før skriket kommer. Jeg får klippe navlestrengen, og fødselen er over. Alt gikk veldig fint og det gikk veldig raskt på slutten som dere kanskje kan lese, jeg fikk ett lite klipp så måtte sy ett par sting, men det gikk veldig fint. Endelig, er de her, velkommen til verden. 

Haley født kl. 07.05, 46 cm lang og 2770 gram og Benjamin født kl. 07.30, 47 cm lang og 2820 gram


3 kommentarer

Cathrine

07.02.2014 kl.20:33

Gratulerer så mye med tvillingene :-) så fint å lese fødselshistorien :-) kos deg masse i tiden fremover! Gleder meg til å følge deg videre som tvillingmamma.

the SAGA by Steinsdotter

09.02.2014 kl.17:59

Gratulerer SÅ masse med nydelige tvillinger :)

Jeg skjønner lykken er stor.

Skal følge med videre og se hvordan det går med dere.

Jeg og Herremannen prøver selv å få barn ved IVF. Jeg har en datter fra et tidligere forhold, men nå må vi altså ha hjelp, for jeg ønsker meg virkelig en til, og herremannen har ingen fra før.

Har så langt vært gjennom 2 fersk og 1 frys forsøk, men ikke vært heldige. Planen er et forsøk til når sensommeren/høsten kommer.

Skal titte litt gjennom boggen din. Spent på din historie.

Klem.

Lene

10.04.2014 kl.10:53

Nå har jeg hulket meg gjennom fødselshistorien din, godt skrevet. Blir så rørt. Venter selv tvillinger til høsten etter ivf. Har et keisersnitt fra 2008 bak meg, så usikker på om det blir keisersnitt eller vaginal fødsel. Skal følge bloggen din fremover. :)

hestvold

10.04.2014 kl.16:20

Lene: vi hadde en veldig fin igangsatt fødsel, angrer ikke på at jeg valgte vaginal fødsel... Fikk kun ett lite klipp så blei ikke mange stinga, hadde ingen komplikasjoner eller store plager etter fødselen... masse lykke til, det er herlig med tvillinger <3

Skriv en ny kommentar

hestvold

hestvold

28, Andebu

I denne bloggen vil dere kunne lese om min hverdag med fokus på assistert befruktning og våre erfaringer innnenfor dette, og hvordan vi nå endelig kom til målet om å skulle bli foreldre <3 Vi venter nemlig prøverørtvillinger i januar 2014, følg oss på veien da vel :)

Totalt har lest bloggen. Idag har besøkt bloggen og er online nå. har lest bloggen den siste uka og har besøkt bloggen siste måneden.

Statistikk fra 06.11.2012

Kategorier

Arkiv

hits