Debatten rundt fosterreduksjon

Fosterreduksjon er nå det "store" i media om dagen, det å skulle ta livet av ett eller flere fostre ved flerlingesvangerskap. Måten dette gjøres på er at det sprøytes saltvann inn i fosterets hjerte og fosteret dør umiddelbart. Dette synes jeg er helt forferdelig, og jeg reagerte med å bli ordentlig irritert når jeg leste om dette. I tillegg synes jeg det er forferdelig at noen sammenligner det å fjerne ett eller flere fostre med vanlig abort som taes ved uønsket graviditet. Men mennesker er forskjellige og jeg har ikke noe imot at dette også er ett tema med mange ulike meninger rundt. Det er jo særlig ett sårt tema for oss som er eller har vært ufrivillig barnløse og også oss som har gjennomført assistert befruktning og blitt gravide ved hjelp av dette. Familien som sto frem i media hadde jo faktisk gått igjennom forløpet til ett prøverørsforsøk og hadde selv sagt ja til å sette inn to befruktede egg.

Vi skrur tiden tilbake til 7 mai, jeg og min kjære er på fertilitetsklinikken i Porsgrunn, vi får utført et egguttak og ut kommer det 4 hele og fine eggceller. Dagen etter blir vi ringt fra klinikken med budet om at 4 av 4 egg var befrukta og på vei inn i andre deling. Spørsmålet om hvor mange befruktede egg vi vil sette inn kommer... Jeg sier jeg ønsker å ringe med gubben, og at jeg skal ringe klinikken opp igjen om litt. Vi ønsker jo å sette inn to egg, men det har jo ikke gått tidligere ved innsett av ett. Men når vi ved forsøk to fikk tre egg på fryseren, så overlevde ingen av disse. Så jeg og gubben blei enige om å sette inn to egg, så fikk vi hvertfall brukt de og ønsket om barn var jo størst uten noen tanker rundt antallet. Vi visste jo godt at risikoen for tvillingssvangerskap er større ved å sette inn to egg, og i sjeldenhetens fall (ønsker ikke å skrive i værste fall, for det er jo ikke det), så kan to egg faktisk bli fire barn. Dette er ingen hemmelighet, og det er ikke noe som klinikken skjuler eller ikke informerer om. Jeg får satt inn to egg fredag 10 mai og to uker senere er graviditetstesten positiv. Vi får 18 juni vite at vi venter tvillinger, og det kom ikke noe sjokk fra vår side, kun en intens glede. Skulle vi få bli foreldre til to etter så mange års kamp for å i det hele tatt oppleve å bli gravide. 


Vi skrur tiden frem igjen, vi befinner oss på føderom 3 ved sykehuset i Vestfold, datoen er 18 januar og klokka har snegla seg over 07.30. Jeg ligger i fødesenga, en nybakt førstegangspappa og førstegangsmormor svinser lykkelige rundt, vi er blitt foreldre til to nydelige barn. Haley og Benjamin blei født i uke 38+4 så ikke noe prematurt og de kom til verden ved vaginal fødsel uten noen form for komplikasjoner. 


Idag er Haley og Benjamin 18 dager gamle, og de siste 18 dagene har kun vært fylt med stor glede og en uendelig kjærlighet for disse små nurka. Det værste er at jeg føler en enorm takknemlighetsgjeld til fertilitetsklinikken og til overlegen som fulgte oss opp i Tønsberg, men det er jo faktisk jeg selv som har bært frem disse to barna. Men hadde det ikke vært for den fantastiske klinikken i Porsgrunn så hadde vi ennå sitti her uten barn og uten denne gleden vi føler ved å ha blitt foreldre til to på en gang (hadde vel vært like glad for en, men det vet jeg ikke hvordan er). For ett par dager siden kom jeg over den artiklen om fostereduksjon og jeg kjente det vrei seg inni meg (må presisere om at dette innlegget er basert på mine meninger og følelser rundt dette tema), betyr det faktisk og fjerne ett av flere fostre? Gikk inn på artiklen og jeg ser det står med store bokstaver "DET VAR IKKE DETTE VI DRØMTE OM", seriøst?!!! Leser videre om at dette paret fikk hjelp til å bli gravide, de fikk satt inn to egg (her vet man risikoen), de blei gravide og det viste seg og være tre små klumper inni magen til moren (for en gave ville nå jeg tenkt). Her kommer det de ikke drømte om, de ønska ikke tre barn, de ønska ett. Jeg mener nå det at når en tar det skrittet for å få hjelp til å bli gravide så ønsker man seg barn, ikke ett antall. Skal ikke legge skjul på at jeg ikke hadde fått sjokk om vi fikk vite at vi skulle få tre barn, men det betyr nå ikke at de ikke hadde vært ønsket? Her er begge våre barn like ønska og like høyt elska. Ja, vi måtte bytte ut bilen for å få plass til tvillingvogna, men hva gjør nå det når vi skulle bli foreldre til to. For ett savn, som plutselig blei snudd til en enorm glede. 


Igår ringte fertilitetsklinikken meg og lurte på om jeg hadde hørt om denne debatten rundt fosterreduksjon, jeg kunne fortelle at ja det hadde jeg fått med meg og jeg sa jeg synes det var forferdelig. Må også få med at dette handler om fosterreduksjon uten fare for mors helse eller liv (når det handler om dette så blir det en annen diskusjon). Klinikken kunne fortelle meg at nrk hadde vært å laget en reportasje hos de om denne debatten og ønsket og prate med noen som hadde fått tvillinger. Jeg sa at jeg er sterkt imot detta, men om de likavell vil snakke med meg så stiller jeg gjerne opp for både tvillingforeldre og for klinikken. Så idag har nrk østafjells vært her, og intervjua meg og filma tvillingene våres som viste frem de mest sjarmerende grimaser og bekymringsrynker til kamera (sterkt lys vettu). 

Nrk lurte på hva jeg mente om denne saken, og jeg sa som sant var (igjen mine meninger) at dette er noe jeg synes er helt forferdelig og at det kunne gjøre meg ganske så forbanna egentlig. Det er mange meninger når det kommer til det å tukle med naturen, og mange mener jo at prøverørsbefruktning er å tukle med naturen, noe som igjen kan føre til ett sorteringssamfunn. Det er en debatt med mange ulike meninger, og det skal man ha. Jeg godtar at folk mener mye rart om assistert befruktning, men jeg ser jo utfra hva folk er imot at det er mye uvitenhet rundt dette temaet. Jeg sa at det å kunne bestemme antall barn etter hva som passer akkurat her og nå, vil gjøre slik at en kan designe sin egen familie. Det er ikke alt her i livet en kan kontrollere eller være herre over. Jeg tok også med ordet sorteringssamfunn, men da rundt tema om hva som skjer om dette blir lov. Om dette blir lov uten at det dreier seg om helsemessige grunner så skal man ikke se bort ifra at en etterhvert kan designe og velge utseende til eget barn utfra hva som passer inn i familien. Det å designe barnet sitt blir for meg sortering. Jeg blei spurt om vi noen gang snakka om abort, etter vi fikk vite at vi venta tvillinger, men som sant var er ordet her ALDRI. Vi visste fint om risikoen vi tok ved å sette inn to egg, og klinikken hadde informert godt om dette. Vi ønsket oss barn, og det å få to på en gang etter mange års prøving det er bare helt fantastisk synes vi. Nå kunne vi ikke vært foruten noen av de, og vi kunne ikke det mens de lå i magen heller, helt fra uke ti så var de ulike.. Benjamin var litt rolig i bevegelsene sine som vi så på ultralyd mens Haley hoppa og spratt rundt, to fine og ulike kropper. 

Jeg kom over en kommentar på ett forum her på nett, med at abort og fosterreduksjon er det samme. Det er jeg ikke enig i, en abort blir utført da graviditeten ikke passer eller er uønsket, og skjer også om det blir påvist misdannelser hos barnet. Men ved en fosterreduksjon så har en jo forsøkt og bli gravid, noe som er en risiko i seg selv, man har klart å oppnå svangerskap men antallet passer ikke inn i livet nå. Hva om vi etter vårt prøverørsforsøk i våres ønska og fjerne en av fostrene (vondt å tenke sånn), og vi om ett par år kunne tenkt oss ett barn til? Får vi da hjelp igjen til å bli gravide på nytt, og er ikke det da litt mot tankene ved assistert befruktning, med tanke på at to barn passa ikke for ett par år siden så vi reduserte antallet til ett, men nå ett par år senere passer det veldig med ett barn til? Da burde man heller ha venta disse par årene mener nå jeg, assistert befruktning og disse prosessene er ingen enkel avgjørelse og det er ikke noen lek og gå igjennom disse prosessene. Det er spennende og mye læring, men mest av alt en tid med bekymringer, medisiner, hormoner og ofte mye nedturer før verdens største opptur kommer. JA, FOR OSS KOM FAKTISK VERDENS STØRSTE OPPTUR ETTER 8 ÅR <3


Nei, dette er en sak som provoserer meg sterkt. Innslaget kommer på nrk østafjells ikveld kl. 18.45, og om noen er for og er provosert av mine tanker så er det ikke noe vits å få det med seg. Men jeg godtar at mennesker er av ulik oppfatning og har ulike meninger om ulike temaer. Men dette er nå min blogg og jeg skriver det igjen, dette er her jeg deler mine tanker. 

De er små, men likavell er det det største som noen ganger har skjedd oss, mamma og pappa elsker dere Haley og Benjamin

Én kommentar

siljemoren

08.02.2014 kl.22:54

Fin blogg :)

Skriv en ny kommentar

hestvold

hestvold

28, Andebu

I denne bloggen vil dere kunne lese om min hverdag med fokus på assistert befruktning og våre erfaringer innnenfor dette, og hvordan vi nå endelig kom til målet om å skulle bli foreldre <3 Vi venter nemlig prøverørtvillinger i januar 2014, følg oss på veien da vel :)

Totalt har lest bloggen. Idag har besøkt bloggen og er online nå. har lest bloggen den siste uka og har besøkt bloggen siste måneden.

Statistikk fra 06.11.2012

Kategorier

Arkiv

hits