Bare en gang til



Bilde: <3<3<3
Ja, det var vel kanskje det vi følte også under prøveprosessen vår og særlig foran det siste forsøket. Prata med venner og familie om andre måter å få barn på, og ikke minst så prata vi sammen om detta bla. om adopsjon, noe vi begge to synes er en god løsning på å få barn. Etterhvert som prøvetiden gikk, blei tanken på å få barn det viktigste for meg, akkurat tanken på at det måtte være biologiske barn blei mindre etter som tiden gikk. Jeg ønsket meg ikke en oppskrift på ett eller to, tre barn, ønsket meg ikke gutt eller jente, jeg ønsket meg barn (selvfølgelig tanken, drømmen og håpet om biologisk barn ga seg aldri, men innimellom må man innse at slaget kan være tapt). 

Hvor lenge skal man kjempe for å få ønskebarnet, selv om det barnet er verdt mer enn alt i verden. Jeg forstår nå i ettertid at staten setter en bremser ved tre forsøk, men synes ikke dette skal være pga. økonomi. Assistert befruktning er tøft, veldig tøft skal ikke legge skjul på det, men om man vet at en har ett ubegransa antall forsøk så ønsker man jo å fortsette og fortsette. To forsøk holdt lenge en stund for oss, men det skal sies at vi hadde ikke gitt opp på noen som helst måte, måtte bare vente til vi var helt klare. I en periode på over ett år holdt to forsøk for oss. I året 2011 var vi igjennom en runde med medisiner, en runde med inseminering og to runder med prøverørsforsøk, dette var ett år i prøverørets tegn. I og med at ett forsøk tar en mnd. men prøverørsforsøka tar to mnd. så var vi veldig store deler av det året i en eller annen form for en hormonkarusell. Samtidig var dette året da jeg ikke hadde det bra med meg selv, alt som handla om baby og graviditet var svært vondt for meg og jeg hadde det ordentlig tøft. Forandra meg mye på kort tid, blei sur, inneslutta og var mer inni min egen boble enn ute i verden. Jeg prata ikke om denne tøffe tiden med så mange, og familien visste ennå ikke at vi holdt på med assistert befruktning (de fikk vite det sensommeren i 2011). Ja, det er tøft men det er verdt det, selvom forsøket ender negativt. Vi har jo stortsett negative forsøk bak oss, men håpet var fortsatt så stort at vi våga og hoppe til ett nytt forsøk. 


 I 2012, hadde vi ett fryseforsøk og ett fryseforsøk som blei avbrutt (ett fryseforsøk inneholder svært lite hormontilskudd). Så tok vi en pause fra prøverørskarusellen. På vinteren slapp den tøffeste tiden, og i april var jeg ute av bobla mi og tilbake som meg selv. Jeg hadde det veldig bra med meg selv og vi hadde det veldig bra sammen. Er vel ingen hemmelighet at å ikke oppnå drømmen man har sammen kan være tøft for forholdet, men vi har hatt det fint, vi har stått stødig igjennom forsøk etter forsøk og nederlag etter nederlag. Dette er en kamp vi har vært sammen om, og jeg tenker tilbake på en fin og lærerrik tid for oss som kjærester og senere ektepar. 2012 var ett fint år, prøverørsåret var friskt i minne og vi pratet egentlig ikke om noe neste forsøk før ute på høsten. I løpet av sommeren så pratet vi mer og mer om adopsjon og da kom spørsmålet om ett nytt forsøk opp. Jeg kunne fint klare å gå igjennom ett forsøk til, om gubben også ville (noe jeg visste han ville, så han blei veldig glad når jeg sa at vi kunne prøve igjen). 

Men jeg var ikke klar ennå, måtte forsikre meg om at det mørke hullet jeg gravde meg ned i som var så trygt i den tøffeste tiden var dekt av sterk nok betong før vi kunne ta steget om ett nytt forsøk, ikke pokker om jeg skulle tilbake i den bobla (tiltross for at det var veldig trygt der). Vi prata mye sammen og blei mer og mer klare for å ringe klinikken. Men i august så bestemte vi oss for å gifte oss i november, om forsøket ikke skulle gå så skulle det være ett avsluttende kapittel for vår tid ved klinikken i porsgrunn og vi skulle sette oss på liste for adopsjon. En adopsjon er en svært lang vei og gå. Vi giftet oss 17 november, en fantastisk og minnerik dag hvor vårt fokus på forsøk og barnløshet var langt borte, vi hadde innsett at vi var av de 1/3 para som sliter med å bli gravide og vi hadde innsett at dette var sannheten og den måtte vi faktisk tåle. Hvordan vi takla den sannheten var opp til oss, jeg synes vi takla den godt, vi klarte den tøffe tiden sammen og har sett at vi i fremtiden kan møte tunge tak, men likavell klare å kjempe sammen. Vi satte forsøket på vent pga. bryllupet, jippi en unnskyldnig til å utsette det, også blei det bestemt at jeg skulle operere i halsen 1 mars 2013, så vi utsatte det til etter dette. Men så blei vi enige, syklusen etter operasjonen da er vi igang, ingenting kan stoppe det nå, jeg var klar og jeg kan med hånda på hjertet si at jeg gleda meg. 


4 april var første spraydag, altså syklus dag 20. Jeg lagde avkrysningskalender som vi hadde på kjøleskapet, for å telle ned til medisinstart. Vi hadde det strålende, og bare så fremmot forsøket videre. Dette forsøket gikk egenltig skremmende fort, alt gikk så bra liksom og det var vår i lufta. Vi kosa oss i Oslo med vennepar med show av Dagfinn Lyngbø og vi hadde store forventninger til dette forsøket, selv om vi innerst inne tenkte at det ikke ville gå. Men vi hadde kommet oss et sted i riktig retning, vi hadde innsett at det fantes andre muligheter til å få barn enn å gå gravid selv. Men tenk å kunne få den opplevelsen da, med å gå gravid, tenk forventningene, redselen og gleden. Tenk å kunne kjenne spark og høre hjertellyd fra ett levende vesen på innsiden som en ikke vet noe om, tenk å få oppleve de smertene en fødsel kan gi og tenk å få barnet i armene for første gang. Ja, tenk om vi kunne oppleve det. 

I slutten av april, eller var det starten av mai fikk vi vite at ett nært vennepar ventet en liten baby, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg blei så glad når vi fikk vite det. Ingen nederlag tanker, ingen tanker om misunnelse kun glede over at de ventet på noe stort og at lille Emma skulle bli storesøster, vi gledet oss sammen med de. Jeg synes det var litt rart at ikke tankene om "hvorfor ikke jeg" kom, men tenkte positivt, kanskje jeg kan, kanskje vi kan oppleve det. Har skrevet om forsøket her tidligere så trenger ikke gjenta det, det var ett fint forsøk, været var fint, det var 7 mai uttaket fant sted, 10 mai blei to befrukta embryoer satt inn, vi feira nasjonaldagen med festesmerter og blødning og vi testa POSITIVT 24 mai. Gleden kom og redselen kom like raskt, hva betyr nå detta da, kommer vi til å miste det? Gikk rundt i lykkerus frem til en blødning 16 juni, blei ikke lei meg så en ting i meg sa at dette ikke var farlig. Men redselen blei jo stor, 18 juni var det tid for ultralyd hvor vi fikk vite at vi venta to små nurk. Overlegen sa at i januar blir dere foreldre til to barn, å herregud. 


Vi fikk oppleve gleden ved den positive testen, jeg fikk oppleve redselen ved å se etter blod ved hvert dobesøk, vi fikk sammen oppleve å se to små bøllefrø på 1 cm (og de vokste fort, vi var til mange ultralyder pga. tvillingsvangerskap), vi fikk oppleve gleden ved å komme over uke 12 og forstå at dette kan gå bra, vi fikk oppleve ventetiden, forventningene mot å få vite kjønnet, fikk den herlige nyheten om at vi skulle bli foreldre til to gutter frem til kontra beskjeden om at den ene gutten var en jente kom. Vi fikk oppleve enda mer ventetid, spark og hjertelyd. Og jeg fikk oppleve smertene ved fødselen og vi fikk sammen med barnas mormor oppleve at to små nydelige barn kom til verden 18 januar. Tenk vi fikk oppleve dette. 

Jeg sitter og ser på mine store stoltheter og tenker, ja oddsen var mot oss for å få barn men håpet var for stort til å la være å prøve. Vi prøvde en gang til og det resulterte i Haley og Benjamin <3 




Så mitt budskap til andre prøvere er å ta å høre på håpet, gi det en sjanse til om dere orker og vil da selvfølgelig. Jeg synes det er så viktig å få ropt det ut at tiltross for at ikke første eller andre forsøk går, så kan tredje forsøk gå eller senere forsøk. Lytt til deg selv, orker du det/orker dere det så gå for de forsøkene en kan ta. Jeg elsker og være mamma, vi elsker og være foreldre til våre to små barn som nå har begynt å smile til oss <3 Men det er tøft, og jeg forstår de som ikke klarer det. Men vi klarte det, og vi er blitt foreldre <3 

 

4 kommentarer

Mia

09.03.2014 kl.17:53

Gratulerer så mye med to søte små. Lykke til videre. Inspirerende å lese for oss andre som er ufrivillig barneløse at dere har lykkes. Jeg er en av de ufrivillig barneløse. Vil du ta en tur innom bloggen min er du velkommen :livetsutfordringer2.blogg.no/

Mvh Mia

I

15.03.2014 kl.13:19

Jeg kjenner meg sånn igjen i alt du skriver. Kunne skrevet første halvdel her selv ;). Tredje ICSI i februar og nå er jeg gravid. Hadde ikke trodd det, var innstilt på å bli fosterforeldre. Om litt over en uke får vi vite om det er en eller to der inne, ikke det at det spiller noen rolle for vi tar imot det vi får.

:)

Navn

01.04.2015 kl.16:04

Så bra du ikke ga opp:) Hvor mange forsøk hadde dere før dere lykkes? Hilsen mamma til 2 etter 9 prøverørsforsøk;)

hestvold

04.04.2015 kl.13:52

Hei :) Gratulerer med to små :) Før vi blei gravide hadde vi vært igjennom 3 runder med inseminasjoner (aih), en runde med bare pergotime (bare for å ha prøvd det egentlig), 2 runder ivf fersk forsøk, 1 fryseforsøk, 1 avbrutt fryseforsøk (3 egg som ikke tålte opptining)... Blei gravid på det 3 ivf ferskforsøket, har en liten eskimo i frysa, men akkurat nå så føler vi det holder med de to miraklene vi har fått og koser oss med de <3 Ser jo at dere ikke ga opp også, det krever mye å ikke gi opp og jeg er stolt av de som klarer seg igjennom.. Jeg er også stolt av de som innser at dette ikke går, for det er en tøff reise med flere nedturer enn oppturer, desverre. Vi som har vært igjennom dette, vi er ett :D Hvor hørte dere til? Vi hørte til Porsgrunn :)

Skriv en ny kommentar

hestvold

hestvold

29, Andebu

I denne bloggen vil dere kunne lese om min hverdag med fokus på assistert befruktning og våre erfaringer innnenfor dette, og hvordan vi nå endelig kom til målet om å skulle bli foreldre <3 Vi venter nemlig prøverørtvillinger i januar 2014, følg oss på veien da vel :)

Totalt har lest bloggen. Idag har besøkt bloggen og er online nå. har lest bloggen den siste uka og har besøkt bloggen siste måneden.

Statistikk fra 06.11.2012

Kategorier

Arkiv

hits