Ammer du?

Klarer du å amme dem, spør ofte folk meg om. Jeg synes dette kan være ett vanskelig spørsmål og svare på for jeg klarte jo det, og ikke minst jeg ønsket også og gjøre det. Fikk veiledning når vi var på barsel, og pumpa meg mye for å få opp mengden siden vi har to barn så måtte jeg ha dobbelt med melk. På barsel fikk de nan, altså morsmelkerstatning og de tok flaska fint (hvertfall den typen flaske, nuk). Men bebisene våre gikk så mye ned i vekt i tiden på barsel, at vi fikk beskjed om å gi flaske, vi skulle gi flaske hver tredje time hele døgnet igjennom og i tillegg skulle jeg pumpe meg til hvert måltid. Jeg gjorde som jeg fikk beskjed om, og fortsatte med det når vi kom hjem fra sykehuset. 

Når ungene var drøye 14 uker gamle bestemte vi oss for å la de sove om natten, og få mat når de selv våkna. Vi hadde da hatt 14 dager med tunge netter, med trøtte små som ikke orka å spise som de skulle så ofte natta igjennom. Første natta vi lot de sove til de selv våkna sov de fra midnatt til 05.30, det var herlig. Skjønte fort at man setter stor pris på sammenhengende søvn med bebiser i hus. Når vi starta med dette, så spiste de mer og de spiste raskere. 

Helsestasjon kom på hjemmebesøk for å veie de og for å prate med oss om den nye rollen her i livet. De spurte om jeg amma, og jeg sa at de fikk flaske når de selv ønsker det, hver 3.time på dagen og en gang i løpet av natten, i tillegg pumper jeg og jeg ammer dem de restene jeg har etter dette. De spurte om jeg ikke blei sliten av det, og jeg sa jo som sant var at det tok mye tid, særlig denne pumpingen. De spurte om barna tok smokk, og vi sa at det gjorde de pga. ett enormt suttebehov. Da sa de fra helsestasjon at barna selv kom til å kutte ut puppen, siden det er lettere å spise av flaske. Jeg ga ikke noe uttrykk om at jeg ikke ønsket og amme, men siden de sa dette så tenkte jeg at de skal få det jeg har men at jeg skal kutte ut pumpinga. Ja, det var ett nederlag, men tenker også sånn at vi fikk to barn og matingen tar tid det er fint at far kan hjelpe til, særlig på natta. 

Så nei jeg ammer ikke og det er ikke fordi jeg ikke ønsker det. Hadde litt dårlig samvittighet i starten, men tenkte som så at de har det strålende med erstatninga, de er friske og raske og de vokser som de skal. Jeg kutta ut pumpinga i samråd med helsestasjon. Det er jo både fordeler og ulemper med erstatning, men den største fordelen jeg synes er at jeg vet hvor mye mat barna har fått og nå etter noen uker så vet vi når neste mating skjer (det vet nok ammende også asså). Jeg føler jeg har bedre kontroll med flaska enn hva jeg hadde med amminga, med tanke på hvor mye de fikk i seg, på sykehuset blei de veid før og etter amming og de gikk opp så hadde bra melk. Jeg følte at vi ville ha tid til andre ting enn å ha en hverdag fylt med flasking, pumping og amming. Gubben går på skolen, så det å gjøre alle disse tingene i tillegg til å ta meg av gullungene klarte jeg ikke. Barna krever nå mer og mer stimuli så tiden ville kanskje ikke strekt til. Jeg er fornøyd med å være flaskemamma og ser ikke på det som noe nederlag lenger, ser at jeg fikk mer tid til å kose og leke med bebisene mine når vi bestemte oss for å kun gå for flasking. Haley får nan, og Benjamin får hipp pga. vondt i magen sin.

Ser på forum og sånn at det å ikke amme det er direkte skam, det føler ikke jeg. Ser på barna mine som er helt som de skal friske, raske og følger hver sin egen vekstkurve. Jeg ville ikke at ammingen skulle gå på bekostning av tiden med barna, noe både jeg og gubben synes det gjorde. Kan ikke amme for enhver pris, og likte ikke at prisen blei målt i tiden sammen med barna, så da blei valget sånn at mine barn får morsmelkerstatning til alle måltider. 

2 kommentarer

Ragnhild

16.04.2014 kl.17:38

Ble virkelig glad av å lese dette innlegget ditt! Jeg er 21 år og fødte min kjære sønn nå 31.mars. Han var flink til å ta puppen første dagene, men slet med å få puste på grunn av at nesa ble så klemt under fødselen. Da vi kom hjem startet han å bli helt hysterisk hver gang jeg la han inntil puppen og bare nektet å suge. Jeg har nå i 2 uker brukt all min tid og energi på å prøve å få han til å ta puppen, enda opp med å pumpe meg å gi han flaske. Nå er det over en uke siden han i heletatt har ville suge på puppen, så nå har jeg roet meg med at han ikke vil og har bare pumpet masse. Det tar på, men så klart er det fint å kunne få hjelp av pappaen til matinga når jeg er sliten og lei. Jeg gir han flaske hver gang han gir uttrykk for at han ønsker mat (ca hver 3. time) og pumper meg til neste måltid etterpå. Har helt enormt med melk og pumper ut dobble måltider hver gang så jeg fryser og lagrer masse så ligger godt ann hele tiden.

Jeg går hele tiden og kjenner på den følelsen av at jeg selv vil gjerne gi han puppen, og at det er det jeg føler det er forventet av alle andre at jeg skal også, og jeg føler det er nederlag at han ikke vil ha :-/ Men du gav meg en ny energi til å bare drite i de som hele tiden spørr hvordan amminga går og sånn. Jeg skal slutte å bry meg om hva andre mener og gjøre det jeg føler er best for meg og min kjære lille sønn :D

Ha en fiin dag ! :D

My

21.04.2014 kl.15:09

Hei der,

Jeg er i ferd med å skrive et prosjekt der jeg undersøker infertilitet. Jeg ville være veldig takknemlig hvis du, som er en kvinne i denne situasjon, ville ta deg tid til å svare på noen spørsmål. Undersøkelsen er anonym og vil kun bli vist statistisk i kakemodeller. Jeg takker på forhånd for hjelpen :) Hilsen My

Spørreskjema: https://docs.google.com/forms/d/18xUyztOCN9ic7Whqp864TYIvfoXkhujUc6rYhaa0U6s/viewform

hestvold

05.05.2014 kl.10:20

Ja, man må finne ut hva som er best for en selv og for barnet. Jeg synes det var vanskelig å si at jeg ammer ikke, for det er så mye spørsmål rundt det. Så jeg svarer bare etter samråd med helsestasjon så ammer jeg ikke, om folk tror på det eller ikke får være dems problem. Jeg hadde ingen kontroll med ammingen og ungene våre trives med flaske, de går opp det de skal, sover veldig bra og er stortsett blide og greie og ha med å gjøre :)

Skriv en ny kommentar

hestvold

hestvold

28, Andebu

I denne bloggen vil dere kunne lese om min hverdag med fokus på assistert befruktning og våre erfaringer innnenfor dette, og hvordan vi nå endelig kom til målet om å skulle bli foreldre <3 Vi venter nemlig prøverørtvillinger i januar 2014, følg oss på veien da vel :)

Totalt har lest bloggen. Idag har besøkt bloggen og er online nå. har lest bloggen den siste uka og har besøkt bloggen siste måneden.

Statistikk fra 06.11.2012

Kategorier

Arkiv

hits